IFS har fortsatt en lang vei å gå

Etter helgas runde er det nok en gang slått fast. IFS har en lang vei å gå for å nå opp til noe som ligner på Telekiosken Futsal Liga, og det etter kun et år med futsal i fotballforbundets regi.

Nå er det nok ikke lenger noe mål for IFS å samle de alle beste lagene, der har de nok allerede innsett nederlag mot Norges Fotballforbund. IFS hadde likevel hatt alt å vinne på å prøve å leve opp til standaren fotballforbundet satt med sin første sesong med futsal.

Når vi i Dilla på Lilla betaler til sammen 1500 kroner for å delta på turneringen (150 per person), kan man seriøst begynne å vurdere om det er verdt det når opplegget er såpass dårlig som det er.

For det første kommer dommeren over fem minutter for sent til kampstart første kamp, iført olabukse og hettegenser. Det oser ikke profesjonalitet av det. I tillegg velger han å bruke klokka på mobiltelefonen, nei, ikke stoppeklokka på mobilen, men den faktiske klokka, i dette tilfellet plassert øverst til høyre på dommerens nokiamobil.
Dilla på lilla styrer byttene på tid, og har derfor sin egen stoppeklokke, og vi blir mildt sagt forundret når dommeren blåser av kampen etter 12 minutter, når den normalt sett varer i 14 minutter. Da føler man ikke at man får valuta for penga.

Når dette senere blir tatt opp med sekreteriatet blir man møtt med en holdning som ikke nødvendigvis bedrer ryktet til IFS nevneverdig. Selv om personen i sekreteriatet i og for seg er høflig og grei nok å snakke med, er det ikke mye hjelp å få når vi sier vår mening om opplegget. Sekreteriatet hevder hardnakket at dommeren hadde klokka på sekunder, og at han kun kan forholde seg til det dommeren sier. Provoserende. Hvilken interesse skulle vi ha av å juge?

Når det i tillegg topper seg med at dommeren prater i mobiltelefonen mens han dømmer en annen kamp i vår gruppe bare et par kamper senere, ja, da blir det hele bare latterlig.

Tidligere har vi vært skeptiske til diskusjonene som har gått rundt Hartvedt-brødrenes kommersielle interesser i futsalen. Etter helgas runde er vi dessverre tilbøyelige til å være enige med kritikerne av IFS. Selv om IFS tilsynelatende drar inn en anselig sum for hver runde og hvert år med IFS-futsal, skjer det ingenting på arrangementssiden. Det er like uproft og lavt nivå på opplegget som det har vært i mange år nå. Det er trist, men sant. Vi hadde håpet på noe bedre nå som konkurransen fra NFF virkelig er i gang.

Det er ingen tvil om at IFS har livets rett, for det er fortsatt mange lag som vil være med å spille "moro-futsal" noen helger i vinterhalvåret. Men hvordan seriøsitetsnivået skal opprettholdes når arrangementet i seg selv er så dårlig, det er vanskelig å si.

Hvordan Dilla på Lilla (Sandefjord Futsal) kommer til å forholde seg til IFS resten av sesongen og i årene fremover er foreløpig for tidlig å si. Men at vi tenker oss om et par ekstra ganger før vi stiller til start igjen her, det er det ingen tvil om. Pengene tatt i betraktning kunne vi heller leid en hall i noen timer og fått en mye bedre økt ut av det.